Kommunikologi

Kommunikologi er studiet av struktur og dynamikk i kommunikasjon og forandring når all opplevelse og all adferd/beteende er valgt definert - beskrevet og forstått - som kommunikasjon.
Studiet av det som er felles/gemensamt i forandrings-/utviklingsprosesser.
Direkte oversatt betyr kommunikologi studiet av det som er felles/gemensamt.

Den type fagutvikling som ligger til grunn kan best betegnes som Komparativ forskning, og innebærer:

Sammenlignende studium av utøvere, metoder, teorier, forskning etc. innen og mellom ulike fag og felter. Sammenfatning av store mengder informasjon, kunnskap, kompetanse, begreper etc for
Identifisering, tydeliggjøring og tilgjengeliggjøring av "hovednøkler" – de virksomme ingredienser I Kommunikasjon og Forandring – og
Utprøving av potensielle "nøkler".

Resultat:

Feltet, materialet og kompetansen er tverrfaglig fordi "nøklene" er gyldige:

Meta-Kompetanse henspeiler på to forhold:

Parametrene i materialet er samtidig:

Dette innebærer at:

kunnskaps-grunnlaget for utdannelsen er meget omfattende
materialet i utdannelsen er komprimert – og
anvendelsesmulighetene store og anvendelsesområdene mange:
- alle kontekster, og alle systemnivå – "any human activity" – hvor man kan beskrive målene som "Forandring" og midlene som "Kommunikasjon".

Kunnskapsunderlag:

Faghistorisk bygger den nye disiplinen på lange og anerkjente akademiske tradisjoner: kommunikasjonstradisjonen generelt (inkludert systemisk tenkning) og – siden 1950-tallet – spesiellt Gregory Bateson og Palo Alto-skolen.
Jorunn Sjøbakken og Truls Fleiner: flerfaglige utdannelser innen sosialvitenskaplige og adferdsvitenskaplige disiplener, og lang praksis fra flerdisiplinære team. Fagutvikling siden 1970-tallet; sammenfatning og klassifikasjon av fagkunnskap, er blant annet inspirert av Batesons tverrfaglige ambisjon og John Grinders kompetanseforskning siden tidlig 1970-tall.
Resultatet av alt dette – sammenlingnet med systemisk hjerneforskning a la Matti Bergstrøm – viser seg å passe sammen som "hånd i handske".
Dette tilsammen representerer tydelige konturer av et nytt paradigme – med hensyn til både konkret tverrfaglighet og tilnærming til forskning og praksis forøvrig.