Definisjoner
- Kommunikologi er studiet av struktur og dynamikk i kommunikasjon og forandring; når all adferd/beteende og opplevelse er valgt, definert, beskrevet og forstått – som kommunikasjon.
- Studiet av det som er felles/gemensamt i forandrings-/utviklingsprosesser. Direkte oversatt betyr kommunikologi studiet av det som er felles/gemensamt.
Den type fagutvikling som ligger til grunn kan best betegnes som Komparativ forskning, og innebærer:
- Sammenlignende studium av utøvere, metoder, teorier, forskning etc. innen og mellom ulike fag og felter. Sammenfatning av store mengder informasjon, kunnskap, kompetanse, begreper etc for
- Identifisering, tydeliggjøring og tilgjengeliggjøring av «hovednøkler» – de virksomme ingredienser I Kommunikasjon og Forandring – og
- Utprøving av potensielle «nøkler».
Resultat
- Ny tverrfaglig meta-disiplin: Kommunikologi©
- Utdannelse frem til Tverr-faglig/-Disciplinär Meta-Kompetanse©
Feltet, materialet og kompetansen er tverrfaglig fordi «nøklene» er gyldige
- på tvers av fag og felter og
- på ulike system-nivåer (individ, relasjon, gruppe, organisasjon etc).
Meta-Kompetanse henspeiler på to forhold:
- Sammenfatning av store mengder fagkunnskap –
- Kompetanse i kompetanse
Parametrene i materialet er samtidig:
- Redskaper for å gjøre kvalifisert forandringsarbeid
- Filter for å gjenkjenne «nøkler», kommunikologisk analyse
- Tverrfaglig språk for å beskrive og
- Kvalitets-kriterier for å evaluere
Dette innebærer at:
- kunnskaps-grunnlaget for utdannelsen er meget omfattende
- materialet i utdannelsen er komprimert – og
- anvendelsesmulighetene store og anvendelsesområdene mange:
- alle kontekster, og alle systemnivå – «any human activity» – hvor man kan beskrive målene som «Forandring» og midlene som «Kommunikasjon».
Kunnskapsunderlag:
Faghistorisk bygger den nye disiplinen på lange og anerkjente akademiske tradisjoner: kommunikasjonstradisjonen generelt (inkludert systemisk tenkning) og – siden 1950-tallet – spesiellt Gregory Bateson og Palo Alto-skolen.
Jorunn Sjøbakken og Truls Fleiner: flerfaglige utdannelser innen sosialvitenskaplige og adferdsvitenskaplige disiplener, og lang praksis fra flerdisiplinære team. Fagutvikling siden 1970-tallet; sammenfatning og klassifikasjon av fagkunnskap, er blant annet inspirert av Batesons tverrfaglige ambisjon og John Grinders kompetanseforskning siden tidlig 1970-tall.
Resultatet av alt dette – sammenlingnet med systemisk hjerneforskning a la Matti Bergstrøm – viser seg å passe sammen som «hånd i handske».
Dette tilsammen representerer tydelige konturer av et nytt paradigme – med hensyn til både konkret tverrfaglighet og tilnærming til forskning og praksis forøvrig.